Intervjuet: Jomfru i 25 år

By on March 22, 2018 0 95 Views

Det er praktisk talt umulig å høre at Charlotte Ehde-Eliassen er født og oppvokst i Skåne i Sverige; alle årene hun har tilbragt i Norge har slipt bort det meste av morsmålet – vel og merke når hun ikke er “hjemme” i Ängelholm på besøk.
Barndommen var trygg og harmonisk – Charlotte var godt pakket inn:
– Jeg ble passet på av mine to eldre søstre. Mamma skilte seg da jeg var ett år, og det var slett ikke vanlig på den tiden. I tillegg var bestefar en av de største prestene i Skåne – det var ikke så lett for ham at hans sønn ble skilt. Men det gikk greit, og vi hadde god kontakt.
Så gikk det et par år. Charlottes mamma var singel, men veldig dyktig med sine tre små jenter.
– Og så møtte hun Prinsen…

SØSTRE: Charlotte med sine to eldre søsken, som passet godt på henne de første årene i Halmstad og Ängelholm. (Foto: Privat)

Starten på reisen
– Det endret hele livet vårt. Vi flyttet fra vår lille leilighet i Margretetorp og inn i et stort hus i Ängelholm, og jeg fikk to små halvsøsken. Da ble det min tur til å være den som skulle passe på, og det var hyggelig – og bidro nok til at jeg tidlig utviklet ansvarsfølelse. Så vi er fem barn, som har veldig tett og god kontakt. Hele resten av familien bor forresten der nede den dag i dag – min stefar på 92 driver fremdeles en stor Ica-butikk utenfor Ängelholm.
Charlotte vokste opp i et lykkelig hjem med en lykkelig storfamilie i en skjærgårdsidyll, men var likevel sulten på livet utenfor.
– Jeg ville reise, oppleve ting. Og jeg vet helt nøyaktig når og hvordan det startet: I 1967 ble det høyretrafikk i Sverige. Min morfar var politimester i Ängelholm, og han ville ikke være der når det ble høyretrafikk! Så han gjorde noe veldig lurt: Han booket en tur til Malaga med mormor – og meg. Mormor og morfar var veldig kulturinteresserte, og dro ut på flere utflukter. Litt i tvil, for de tenkte at jeg kom til å kjede meg noe fryktelig. Men jeg var helt med! Og det var nok der egget ble lagt. Det var der jeg fikk lysten til å begynne å jobbe med reiseliv.
Gøy på landet
Under skoletiden jobbet Charlotte også som servitør på Margretetorps Gästgifvaregård, et av de beste spisestedene i området rundt Ängelholm. Der fikk hun idéen om å begynne på hotellskolen i Malung i Dalarna, og tilbragte et år der.
– Det var en fin skole, som ikke slapp oss ut før vi hadde søkt jobb. Jeg var på to intervjuer i Gøteborg – det ene var i Sterling, den andre i Tjæreborg. Jeg fikk tilbud om begge, og tenkte: Skal jeg servere i luften, eller skal jeg ha det gøy på landet?
Hun valgte det siste, og var ansatt i Tjæreborg i tre år.
– Jeg var guide i Spania og Italia. Det var en tøff, men god skole. Jeg var 19 år, og ikke tørr bak ørene. Så møter du folk som er helt gale… Men jeg lærte enormt mye. I Tjæreborg var det klare regler, og det liker jeg å forholde meg til. Alle skal få de samme opplevelsene, og det lever jeg etter i dag også.
I Tjæreborg ble Charlotte kjent med en annen jente, som fikk seg norsk kjæreste – Ove. Som sluttet som reiseleder og reiste hjem til Norge for å gå på skole.
– Da han kom ned igjen på besøk til kjæresten sin, spurte jeg hvilken skole han gikk på. Kunne det være noe for meg? “Glem det,” sa han. “Det er alt for vanskelig for deg!”
Det skulle den godeste Ove aldri ha sagt…

PRESSEKLIPP: – Pressen har bidratt til at jeg er der jeg er i dag, sier Charlotte – her med en bok full av presseomtale av Jomfrureiser. (Foto: Tom Andersson)

Til Norge
– Jeg tenkte at jeg ikke kunne bli i Spania og gifte meg med en bussjøfør. Jeg ville noe mer! Så jeg søkte på denne skolen i Norge, da – reiselivsstudiet ved Distriktshøyskolen på Lillehammer. Dengang var det veldig vanskelig å komme inn. De tok 50 studenter hvert år, men så tok de også inn en utlendingskvote. Tre studenter kom inn på denne: To gutter fra Gambia – og jeg.
I begynnelsen var det vanskelig; det var så mange faguttrykk på et språk Charlotte ikke mestret.
– Til å begynne med plaget jeg alle med alle mine spørsmål, inntil jeg bestemte meg for å mestre dette selv. Men tre dager før første tentamen måtte jeg bare spørre om et ord som gikk igjen hele tiden, og som bare finnes på norsk: Hva betyr egentlig pensum? Det skapte en del latter i klassen, ja.
Språkforvirringen tiltross, Charlotte gikk ut av skolen tre år senere med karakteren meget godt bestått. I tillegg hadde hun lært seg noe annet:
– Jeg elsket Norge! Det hadde jeg aldri trodd på forhånd. Jeg kom fra Skåne, hvor du kunne reise hvor du ville. Så kom jeg hit, hvor det var nynorsk spillefilm på TV hver tirsdag og butikkene stengte klokken fem. Og jeg tenkte at her kan jeg jo i hvertfall ikke bli. Men det kunne jeg jo. Jeg følte rett og slett at jeg var kommet til rett miljø.
Lykken i Valdres
Etter skolen måtte Charlotte begynne å søke jobber igjen, og fikk napp i Valdres.
– Der fikk jeg jobb som markedssekretær i Valdres Turistkontor, og flyttet til Fagernes.
Jobben besto blant annet i å markedsføre hotellene rundt om i Valdres til utlandet. Alle hotellene sa ja til å huse utlendingen på FAM-tur, bortsett fra ett. Og det var hotellet hun hadde blinket ut for en gruppe med reiselivsfolk fra Danmark – Beito Høyfjellshotell.
– De sa nei, sa de hadde fokus på forretningstrafikk og var ikke interessert i reisebyråer. Jeg ringte flere ganger, og fikk nei hver gang. Til slutt ringte jeg til bookingen og spurte hvordan belegget var den aktuelle natten. “Vi har masse plass, det er bare å komme,” sa de.
Da ringte Charlotte tilbake til den sære hotelldirektøren som ikke ville ta imot besøket, og så ga han seg til slutt.
– For en type, tenkte jeg. Han skal jeg aldri ha noe mer med å gjøre! Men da vi endelig kom, sto han i døren og tok hjertelig imot gjestene. Og i dag er dette mannen jeg er gift med.
Cruise og pizza
De to ble kjærester på et tidspunkt hotelldirektøren (og nå også kjæresten) hadde sagt opp jobben for å begynne i cruiserederiet Royal Viking Line som hotelldirektør på et av skipene.
– Det ble en lang, kald og ensom vinter for meg i Valdres – jeg hadde jo akkurat begynt i jobben. Men da han kom tilbake et år etterpå, sa jeg opp jobben og ble med ham ombord. Det ble tre år på havet, hvor jeg jobbet i en av butikkene for varehuset Sundt i Bergen. Og opplevde store deler av verden underveis, jeg tror jeg har vært i 116 land.
Det var også en lærerik periode for Charlotte, og ved siden av Tjæreborg det som lærte henne mest om reiseliv i praksis.
– Underveis hadde vi bygget hus på Beitostølen, og etter tre år i cruise tok vi over driften av Baitostølen Høyfjellshotell – dengang eiet av Trygve Hegnar, som var en usedvanlig dyktig leder. Veldig tydelig, og det liker jeg som sagt.
Men etter et par år ble Charlotte utålmodig, og slo til da et av lokalene på Beitostølen ble ledig. Her åpnet hun Pizzahytta, hvor hun solgte hjemmebakte kaker, kakao, pizza og øl. Da hun ga seg overtok Peppes pizzaleveransen på Beitostølen, mens hun i mellomtiden hadde åpnet et tilsvarende sted i Fagernes – som hun leide ut, og som står der fremdeles.

CRUISE: Både Charlotte og mannen Tore har jobbet flere år på cruiseskip. Her er hele familien på cruise. (Foto: Privat)

Jomfruturen
På dette tidspunktet reiste mannen Tore ut på sjøen igjen, denne gang for Crystal Cruises – et tilbud han ikke kunne si nei til.
– Jeg satt igjen på fjellet – alene, med to små barn og masse snø rundt meg. Og da gikk jeg i kjelleren. Det var ikke noe hyggelig, jeg gikk helt i frø. Jeg savnet venninner, jeg savnet sol og sommer. Til slutt ringte jeg til Star Tour og sa at jeg ville melde meg på en treningsreise sammen med andre jenter. Det tilbudet hadde de ikke. “Men kan du ikke gjøre det selv?” sa de. “Hvis du kjøper 15 billetter, skal du få en ekstra på kjøpet.”
Charlotte kjøpte 15 billetter til Antalya, og skrev et brev som beskrev den planlagte reisen – på skrivemaskin, dette var før PCens tid.
– Jeg la på 200 kroner for å dekke litt porto og sånn, og avsluttet brevet med en oppfordring til å bli med på denne “jomfruturen”. Så gikk jeg til Klara på Posten og fikk henne til å trykke opp brevet i 20 eksemplarer – det kostet 50 øre stykket. Deretter la jeg brevet i postkassen til alle naboene.
Neste morgen hadde Charlotte syv bestillinger.
– Og da fikk jeg jo prestasjonsangst; hvordan skulle jeg klare dette? Men jeg fikk god hjelp fra venninner. Og neste morgen ringte de fra Opplandsposten, som hadde hørt om dette. Det endte med at jeg ble intervjuet i nærradioen, og vipps! var reisen utsolgt.

AKTIV FERIE: Sjefsjomfru Charlotte med en glad jentegjeng på sykkelferie i syden. (Foto: Privat)

Ring Brita
– Turen ble en suksess, alt hadde bare vært helt magisk. Og så skjer det som skulle bli utslagsgivende for fremtiden: På flyet hjem sa en av passasjerene at dette ville hun gjerne gjøre hvert år. Hm, tenkte jeg…
Neste år planla Charlotte to reiser – en tilbake til Antalya, og en til Sicilia.
– På dette tidspunktet sa jeg til familien at nå selger vi huset på Beitostølen og flytter sørover. Tore skulle ut igjen på sjøen, og jeg orket ikke tanken på å sitte der oppe alene igjen.
De havnet i Bærum, hvor de har vært bosatt siden. Og det er herfra, fra kontorene i Sandvika, at Charlotte har bygget opp sitt Jomfrureiser. Etablert sørpå begynte hun å tenke litt større, og la opp til fem reiser i året. Men salget gikk trått. Inntil hun kom på en original idé…
– Jeg hadde syv plasser ledig til en reise om tre uker, og visste jeg måtte betale for billettene uansett. Så ville tilfeldighetene at jeg var hos frisøren, og tok opp Dagbladet. Der fant jeg en dobbeltside hvor det sto “Ring Brita!”, med et bilde av Brita Blomquist. Hun hadde et TV-program der man kunne ringe inn og etterlyse ting man savnet, uansett hva det måtte være. Så jeg gikk hjem fra frisøren, og ringte Brita.
Charlotte la ut om den planlagte jenteturen, og om alle aktivitetene den skulle inneholde. Det var bare det, at det var litt få påmeldte…
– Etter en time ringte Brita tilbake, og spurte om jeg kunne ta dette på TV? Selvsagt kunne jeg det. Så jeg la ut på direkten, mens telefonnummeret mitt rullet nederst på skjermen. Den natten fikk jeg 70 påmeldinger!
Siden har Sjefsjomfruen aldri sett seg tilbake. Jomfrureiser vokste seg gradvis større og sterkere, og tilbyr i dag over 100 reiser i året – alle selvsagt utelukkende for kvinner.
– Jeg blir jo ikke rik av dette, men det går rundt. Og jeg holder på med noe jeg elsker, nemlig å gi kvinner det avbrekket og den opplevelsen de trenger i en travel hverdag, avslutter sjefsjomfru Charlotte Ehde-Eliassen.

MOTTO: “Girls just wanna have fun” står det under firmalogoen. Charlotte har tatt mål av seg til å være den som serverer moroa. (Foto: Tom Andersson)

Fakta

Navn: Kerstin Ann Charlotte Ehde-Eliassen (men bruker bare Charlotte).
Stilling: Sjefsjomfru. – Som den eneste i verden. En tittel jeg har laget selv, og som jeg er stolt av.
Alder: Født i april 1956. – Jeg er vær, og det forklarer mye av energien jeg har, og som bare må ut.
Fødested: Halmstad i Sverige, oppvokst i Ängelholm i Skåne.
Bosted: Haslum i Bærum.
Sivilstand: Gift med Tore, to barn på 32 og 30, to barnebarn som kom med tre ukers mellomrom.
Fritid: Trener mye. – Jeg elsker å trene, og derfor arrangerer jeg også treningsreiser. Og så kjører jeg scooter, det er gøy! Sykler, båt om sommeren… Jeg leser, men lager ikke så mye mat. Det gjør mannen min… Men jeg er god til å smake på god vin!
Utdannelse: Ettårig hotellskole i Sverige, tre år på reiselivsstudiet ved Distriktshøyskolen på Lillehammer. I tillegg Fyrtårnprosjekt i regi av SND og Mentorledelse i regi av Innovasjon Norge.
Kort CV: Reiseleder i Tjæreborg, markedsmedarbeider ved Valdres Turistkontor, butikkansatt i Royal Viking Line, vertskap/direktør ved Beitostølen Turisthotell, eier/daglig leder av to pizzarestauranter i Valdres, sjefsjomfru (eier/daglig leder) i Jomfrureiser.